nå på fredag, til mye publisitet.
Det vil si, den slippes faktisk ikke på fredag i det hele tatt. Det som slippes er "Summary for Policy-Makers", som er, som navnet indikerer, en oppsummering for politikere. Et politisk dokument, med teskjeer. Selve rapporten som skal underbygge konklusjonene i denne oppsummeringen er hemmeligstemplet fram til mai.
Pausen er der for at "changes [..] shall be those necessary to ensure consistency with the Summary for Policymakers or the Overview Chapter"
Man vil mao sørge for at terrenget stemmer med kartet man allerede har publisert.
Kan man se for seg hva reaksjonen ville være på at om f.eks Statoil kunngjorde årsresultatet som xxx milliarder i overskudd, men samtidig uttalte "Årsregnskapet som viser at dette er sant, vil bli forelagt neste år en gang, så dere får bare stole på oss så lenge. Kjøp mange aksjer"?
Tidligere har ordlyden mellom den vitenskapelige delen av FN rapporten og den politiske oppsummeringen blitt "lett" endret.
Fra den vitenskapelige delen:
The balance of evidence, from changes in global mean surface air temperature and from changes in geographical, seasonal and vertical patterns of atmospheric temperature, suggests a discernible human influence on global climate.
En ganske forsiktig og moderat konklusjon. "balansen i bevisene" og "merkbar"
Policymakers:
While there remain uncertainties, studies of the last five years and more sophisticated computer modeling shows 'there is now stronger evidence for a human influence' on the climate and more certainty that man-made greenhouse gases 'have contributed substantially to the observed warming over the last 50 years.' "
En dramatisk mye sterkere uttalelse, er det ikke?
Policymaker-dokumentet har også blitt sterk kritisert for å være ensidig i hvilke konklusjoner som legges fram, samt å ta bort alle forbehold og usikkerheter.
Men, når man ikke slipper den vitenskapelige rapporten, så slipper man jo å bli beskyldt for slikt..
Den store "stjernen" fra forrige rapport, var den berømte hockeykøllegrafen av Michael Mann, som viser stabil, til og med synkende, temperatur de siste 1000 år fram til dette århundre, hvorpå temperaturen har steget brått. Borte var middelalderens varme med vikinger og bondegårer på Grønland, vingårder i England. Borte også den lille istiden med havnen i New York gjenfrosset, Karl den Xs invasjon av Danmark ved å gå over isen på Kattegat, ismarkeder på Themsen i London.
En glad amatørs undersøkelser av denne grafen, der han bl.a fant at Manns metode ga hockeykøllegrafer selv om den ble foret med tlfeldige måletall, kuliminerte med at USA opprettet en komite, ledet av en statistiker (Mann var ikke en statistiker, behersket ikke de statistiske metodene arbeidet hans var avhengig av, og konsulterte heller aldri noen statistikere), som leverte en heller knusende rapport. Det ble konkludert med at arbeidet ikke kunne understøtte konklusjonen om at 1990 tallet var den varmeste tidsperioden de siste 1000 år. Dette forskningsmiljøet ble også kritisert for å være isolert og for tett knyttet sammen (mao, de snakket bare med hverandre og godkjente hverandres arbeid).
Siden dette har FN tonet ned betydningen de sier de tilla dette resultatet.
Stjernen i årets rapport forventes å bli Jim Hansens rapport: Earths Energy Imbalance: Confirmation an Implications, som sier: "Hansen, et al, state: Our climate model, driven mainly by increasing human-made greenhouse gases and aerosols (som vi faktisk, strengt tatt, ikke vet om er oppvarmende eller nedkjølende: bloggers kommentar), among other forcings, calculates that Earth is now absorbing 0.85 ± 0.15 watts per square meter more energy from the Sun than it is emitting to space. This imbalance is confirmed by precise measurements of increasing ocean heat content over the past 10 years"
For å forklare hvor all denne varmen blir av (ellers ville atmosfæren blitt betydelig varmere), så bruker man data fra Agro prosjektet, så viser man til at havet har mottatt 0.8 W/kvadratmeter de siste 10 årene. Et lite skår i gleden er at oppdaterte data fra samme kilde sier at havene har dumpet 3.2 (±1.1) × 1022 J energi de siste to/tre årene, og har blitt betydelig kaldere (Direkte: Recent cooling of the upper ocean - UPDATE). Havene har altså dumpet 1 W/kvadratmeter til atmosfæren + Hansens påståtte 0.85 W/kvadratmeter fra 2003 til 2005. Hvor er denne enorme energimengden blitt av?
Hvorfor har dette skjedd, hvordan har dette skjedd? Ingen vet, vi forstår rett og slett svært lite av det enormt kompliserte og kaotiske systemet klimaet på jorda vår er. Denne innrømmelsen synes å sitte langt inne, for mange karrièrer avhenger for mye av at vi tror vi gjør det.
Wednesday, January 31, 2007
Monday, January 29, 2007
Nytt begrep?
Arne Selvik svarer Øyvind Kvalnes i Aftenposten. Selvik svarer på Kvalnes omtale av Selviks bok "Omgitt av løgnere". Han påpeker at boken ikke handler om ledere som lyver, slik Kvalnes skriver, men om ledere som blir løyet til, av forskjellige grunner.
Nokså fundamental misforståelse altså, men det var ikke poenget her, det kommer i Selviks siste avsnitt.
Jeg beklager dersom Kvalnes strever med å skjønne min kontekst og resten av teksten som han ikke refererer. Jeg beklager enda mer dersom han skjønner det, men ikke tar hensyn til det.
Her tar han lett sarkastisk tidens beklagelsesteknikk rett på kornet.
Skal man kalle dette en "Valla-beklagelse"?
Nokså fundamental misforståelse altså, men det var ikke poenget her, det kommer i Selviks siste avsnitt.
Jeg beklager dersom Kvalnes strever med å skjønne min kontekst og resten av teksten som han ikke refererer. Jeg beklager enda mer dersom han skjønner det, men ikke tar hensyn til det.
Her tar han lett sarkastisk tidens beklagelsesteknikk rett på kornet.
Skal man kalle dette en "Valla-beklagelse"?
Friday, January 26, 2007
Sørpolen smelter
Global oppvarming smelter snøen på sørpolen.
Noe som kanskje har sammenheng med dette?
Kan man tenke seg andre steder dette kan være en relevant sammenheng..
Noe som kanskje har sammenheng med dette?
Kan man tenke seg andre steder dette kan være en relevant sammenheng..
Thursday, January 25, 2007
Balansert om klima
Artikkel fra Teknisk Ukeblad
Dette er ikke klimaendringer
Det vi er vitne til er variasjoner innen normalklimaet. Alle særegenheter kan ikke tilegnes klimaendringer, sier førstekonsulent Stein Kristiansen, klimadivisjonen, Meteorologisk institutt (MET).
Terje Berntsen er forsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Han sier at temperaturen stiger på verdensbasis. Sånn sett er det ingen tvil om at vi opplever klimaendringer.
- Men det er usikkert om det er menneskeskapt. På 70-tallet hadde vi også flere vintre med svært dårlig skiføre, og det samme skjedde på 30-tallet. Da var utslippene fra menneskeskapt aktivitet mye mindre enn i dag, sier Berntsen.
Nøktern og saklig artikkel om klima.
Bravo, flere slike.
Dette er ikke klimaendringer
Det vi er vitne til er variasjoner innen normalklimaet. Alle særegenheter kan ikke tilegnes klimaendringer, sier førstekonsulent Stein Kristiansen, klimadivisjonen, Meteorologisk institutt (MET).
Terje Berntsen er forsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Han sier at temperaturen stiger på verdensbasis. Sånn sett er det ingen tvil om at vi opplever klimaendringer.
- Men det er usikkert om det er menneskeskapt. På 70-tallet hadde vi også flere vintre med svært dårlig skiføre, og det samme skjedde på 30-tallet. Da var utslippene fra menneskeskapt aktivitet mye mindre enn i dag, sier Berntsen.
Nøktern og saklig artikkel om klima.
Bravo, flere slike.
Saturday, January 20, 2007
Hvorfor finnes det klimaskeptikere?
Akkurat dette spørsmålet er det vel mange som lurer på, eller mer spesifikt, hvordan kan det finnes klimaskeptikere. Det er jo vitenskapelig konsensus, og saken er jo klar!
Vel, nå er det ikke fullt så enkelt, og nå har man tenkt å belyse noen aspekter.
Klimasaken har både en vitenskapelig, og nokså tung politisk side. Skal kort diskutere noen politiske sider, men konsentrere meg mer om den vitenskapelige, der man har mest faglig tyngde å uttale seg med.
Den moderne teorien om menneskeskapt drivhuseffekt, har sitt utspring tilbake til 80-tallet, men tok for alvor av utover 90-tallet, med FNs IPCC komite, og kulminerte med Koyoto-avtalen som ble vedtatt i 1997.
Menneskeskapt drivhuseffekt ble fort en "god" politisk sak blant mange politikere i mange land, av forskjellige grunner. En stadig mer miljøbevisst befolkning i Europa ble en faktor. CO2 utslipp er tett knyttet opp mot økonomisk aktivitet, og evnen til å kontrollere andres CO2 utslipp dreier seg derfor om ennå et maktmiddel. Dette var dessuten lenge en gratis sak å fronte politisk, i og med at kostnadene for politikken lå mange år nedover i tid, mens man kunne begynne å legge til rette med CO2 avgifter og desslike, med en gang. Pisse-i-buksa osv..
Tyskland f.eks, har begynt å få litt kalde føtter i disse dager, da regningen har begynt å komme.
Streken i sanden ble satt til år 1990, og landene som er med skulle minske sine CO2 utslipp til en gitt % lavere enn de hadde da. For mange europeiske land var dette et beleilig tidspunkt, da flere faktorer, østblokkens fall bl.a, gjorde at CO2 intensiv industri og kraftproduksjon hadde blitt faset ut etter dette. Man hadde halvveis innført Kyoto allerede på et vis, av helt andre grunner. Men greit om andre må betale for samme. Europeiske land lider også av økonomisk og demografisk stagnasjon, noe som er veldig viktige grunner til at USA aldri kunne gå med på avtalen. I USA vokser både økonomien og folketallet sterkt, noe som gjør reduksjon av 1990 nivå total umulig. Man korrigerer nemlig ikke for økning i folketall, Kyoto kvoten er skrevet i sten. En interessant faktor er at USAs naboland, Canada, har noe av de samme faktorene, og har også økt sine CO2 utslipp mer enn USA har gjort siden Kyoto, uten at de har blitt til verdens stygge ulv av den grunn.
Men, så over til det vitenskapelige, der man føler seg mer hjemme.
Først, en forklaring av hva dette egentlig dreier seg om, da man ser at mange, også klimapolitikere og naturevernere (og til og med forskere) ikke egentlig forstår dette.
Uten drivhuseffekten ville livet på jorden være umulig som vi kjenner det, det ville være for kaldt her. Problemet er at man mener at menneskenes CO2 utslipp øker den naturlige drivhuseffekten i en slik grad at det blir skadelig.
Jorda er det vi kaller et åpent system, som utveksler energi med omgivelsene sine. Energi i form av lys kommer fra sola, noe av dette reflekteres mer eller mindre rett tilbake av reflekterende områder (skyer , is), mens noe absorberes av atmosfæren, jorda og havet. Alle ting som har en temperatur sender ut elektromagnetisk stråling (som lys er en del av). Lyset som sendes ut av bakke og vann har for lang bølgelengde til at vi kan se det, vi kaller det infrarødt lys. (Stå i nærheten av noe varmt, så "ser" du dette lyset med huden). Noen molekyler i atmosfæren kan absorbere disse bølgene, slik at de istedet for å forsvinne ut i rommet, blir sendt ut igjen i en tilfeldig retning, gjerne nedover mot bakken igjen. Molekyler som har disse egenskapene er gjerne litt kompliserte, satt sammen av tre eller flere atomer. Atomene bøyer og vibrerer om bindingene seg imellom, som gitarstrenger. Og akkurat som gitarstrenger, er det visse vibrasjoner som "passer" (i en gitar er det lyd som er greia, her er det elektromagnetisk stråling). Jo flere atomer, jo flere "strenger" som passer til gitte bølgelengder av lys. Således er de viktigste drivhusgassene, vanndamp, metan, CO2 g NOx gasser. Men merk, det er feil å si at drivhusgassene "fanger" varme, alt de bidrar med er å være en "brems" som forsinker varmen i å slippe ut i verdensrommet.
Vanndamp står for ~95% av drivhuseffekten. Allerede her dukker første tegn til alvorlige problemer med menneskets bidrag opp, i og med at vi har så og si ingen innvirkning på mengden vanndamp i atmosfæren, og vanndamp dominerer totalt.
3/4 av de gjenstående 5% bidrag til drivhuseffekten står CO2 for.
Mennesker bidrar med ~3% av CO2 mengden i atmosfæren, så her har vi totalt mennesklig bidrag på 0.28% (Om man tar med metan, N2O, CFC osv)
Det er videre ganske store usikkerheter mhp hvor store de naturlige bidragene i CO2 kretsløpet er (Nokså vanskelig å måle direkte). De største bidragene skjer i luft-planter-jord utvekslinger, samt luft-hav-dyphav. Vulkaner og tæring av silikatsteiner bidrar også litt, men mest over lange geologiske tidsperspektiv.
Her er neste snublesten. Med bare ~3% bidrag fra mennesker, vil selv små usikkerheter i de naturlige kildene/slukene, få mye større følger.
CO2 er en ganske "enkel" gass i drivhussammenheng, siden den ikke gjør så mye mer i atmosfæren når den først er der, bortsett fra å være den gassen nesten alt liv på planeten er fullstendig avhengige av (noe som gjør kommentarer om "miljøgiften CO2" ganske skremmende).
Så, saken er at når man skal modellere CO2s bidrag til drivhuseffekten, så er dette en ganske enkel affære, og CO2s bidrag er nesten brukt opp.
For man vet at en dobling av CO2 innholdet ikke vil bidra til en dobling av drivhuseffekten. For å illustrere, tenk deg at du har på et par solbriller som halverer mengden lys du ser. Om du tar på et likt par utenpå disse, så vil du bare oppleve at lyset blir senket til en fjerdedel. For dette andre paret kan bare blokkere halvparten av det lyset som er igjen fra det andre (1/2 + 1/4 = 3/4)
Og så videre. Og CO2 har lite mer å bidra med. For de med en matematisk bakgrunn, er bidraget logaritmisk. (For de uten matmatisk bakgrunn: øker bratt fra 0, så ganske snart langsommere, og deretter straks ekstremt langsomt (men alltid svakt økende))
Så hvordan kan en økning i CO2 innhold få slike katastrofale konsekvenser?
Vel, det er her vi flytter oss fra etablert viten og over i spekulasjoner.
Dette er det ikke målinger som forteller oss, men klimamodeller. Dette er enormt kompliserte datasimuleringer som blir brukt til å forsøke å beregne klimaet i fremtiden, gitt visse forutsetninger. Så med CO2s kjente, men begrensede, evne til å varme opp planeten, tyr man til det som kalles feedback effekter. Den enkleste feedbackeffekten er som følger: En liten temperaturstigning fører til en økning i mengden vanndamp i atmosfæren, som fører til en ytterligere temperaturstigning, osv..
Her støter vi på alvorlige problemer!
1: Vanndamp er også omfattet av logaritmisk avtagende effekt, noe klimamodellen ikke tar hensyn til ser det ut for.
2: Vanndamp er ikke enkel som CO2, for den forblir ikke vanndamp. Vanndamp blir til skyer (noen som bidrar til oppvarming, mens andre typer bidrar til nedkjøling). Og skyfysikk er et område der vi vet lite.
3: Vanndamp har en mye høyere omsetningsrate enn CO2 (den regner, kondenserer, fryser eller snør ut), så et vannmolekyl blir gjennomsnittelig i atmsfæren i bare ti dager, noe som gjør langvarige bidrag vanskelig (enn si modellering)
4: Feedbacksløyfer er notorisk ustabile og kaotiske, en mikroskopisk endring i inngangsparameterene kan få enorme og ikke-repeterbare virkninger. Oversettelse: Man kan få akkurat det resultatet man vil, uten å kunne si noe som helst fornuftig om gyldigheten.
Aerosoler, små partikler i luft (sot, vulkanaske, pollen, bakterier, soppsporer, saltkorn, støv, jord) antas å ha en viktig innflytelse på drivhuseffekten. Problemet er, man vet ikke engang fortegnet på deres bidrag. (Bidrar de til oppvarming eller nedkjøling, vi vet ganske enkelt ikke)
Samme problemet går igjen i mange av de faktorene som inngår i klimamodellene. Vår forståelse av disse prosessene er i mange tilfeller fra mangelfull til ikke-eksisterende. Skydannelse er et eksempel her, og dette vet vi har enorm innflytelse.
Her tok skrivekrampen over for fortellerlysten, så vi runder denne av her.
Det å skulle basere verdens fremtidige økonomiske framtid på uprøvde datamodeller, er en gambling med menneskeheten man ikke burde underta. Min vitenskaps og arbeidskarriere har bestått av modellering og simulering, så jeg kjenner problematikken. Klimamodellene er på mange områder i utakt med virkelige målinger. Sunn vitenskapelig praksis tilsier at om teorien er i konflikt med virkeligheten, er det teorien som er feil. Historien er desverre full av eksempler på at man har hatt for store problemer med å forkaste teorier man er blitt for glad i og har lagt for mye prestisje ned i. Mye tyder på at vi har et nytt slikt tilfelle ved denne korsvei.
Som første seriøse innlegg omkring klimaproblematikken, føler man at man bare såvidt har skrapet i fernissen. Alt som er tatt opp her kan ekspanders til flere egne innlegg. Og man har ikke engang tatt opp problematikken omkring konsensus-begrepet, forskningsfinansiering og føringer, den famøse hockeykøllen (vitenskapelig svindel mest sannsynlig, inkompetanse i beste fall), problemet med å rett og slett bestemme hva sem er jordens temperatur, havnivåstigning, orkaner, sykdommer, utrydning av dyrearter, publication bias, ikke-falsifiserbarhet (mynt-jeg vinner, krone-du taper), osv, osv. De får komme etter tur.
Noen andre observasjoner.
Det blir hevdet fra tid til annen, også fra forskere (som da enten er uhederlige eller inkompetente), at økt drivhuseffekt og oppvarming vil føre til mer og kraftigere stormer her på våre breddegrader. Til det er det bare å si, da må man forandre fysikkens lover.
Forklaringen er litt komplisert, men man prøver seg.
Vær er en manifestasjon av energiforskjeller fra sted til sted, og naturlovene tilsier at energi vil gå fra et sted med mye energi til et sted med lav (varmt til kaldt, høyt trykk til lavt).
Tenk på værvarslet der man har tegnet isobarene rundt lavtrykksområder. Om man ser at linjene ligger veldig tette, har vi en bratt "bakke", og da kraftige vinder i forbindelse med dette.
Men vil ikke mer varmeenergi i atmosfæren føre til mer energi tilgjengelig for kraftigere vær?
Nei, for det er alltid forskjellen i energi fra et sted til et annet som er drivende, og her er poenget.
Tropene er allerede så varme som de kan få blitt, og klimamodellene gir da også minimal oppvarming her. I henhold til fysikken og også modellene (vi er enige her), vil det meste av oppvarmingen måte skje mot polene. Men, da har vi jo minsket energiforskjellen i atmosfæren mellom tropene og polene, og "bakken" i nord/sør retning er mindre bratt. I en fullstendig "drivhusifisert" verden har vi samme temperaturer over alt, og i en slik verden vil vi knapt ha det vi kaller vær. Som praktisk eksempel kan vi ta Venus, der temperaturen nesten ikke varierer fra sted til sted, og der værvarslet lyder 450 grader, overskyet med sjanse for svovelsyreregn over alt på planeten, nå i morgen og i den overskuelige framtid. For et mer nærliggende eksempel, så er jo været vårt mest stabilt nettopp om sommeren, når det er varmest her.
Satelittmålinger, ballongsonder og bakkemålinger er ikke enige om temperaturutviklingen. Satelittene og ballongene sier det ikke har vært noen større oppvarming de siste tiårene, mens bakkemålingene sier det har det. Om dette er så, så er det i direkte strid med teoriene om drivhusoppvarming, siden det er i atmosfæren denne varmen blir holdt igjen. Denne skulle således varmes mer opp enn bakken. Antall meteorologiske målestasjoner har falt fra ~6000 til ~2000 de siste tiårene, så det er grunn til å tro at vedlikeholdet av disse ikke er helt på høyden. Videre vil dette hatt som konskekvens at vi ganske sikkert har fått en høyere andel målestasjoner i og nær byer. Det er kjent at byer skaper sitt eget mikroklima og er varmere enn omgivelsene, og at denne effekten øker når byene vokser. Man prøver å korrigere for dette, men her er det igjen en del gjettverk, og det er mange indikasjoner på at korreksjonen er for lav (mange tilfeller av divergerende temperaturutvikling i en by og en nærliggende landlig stasjon, selv etter korrigering). Så, hvor mye av den målte oppvarmingen de siste tiårene er reelt sett større og varmere byer? Hvem vet, men det er ikke usannsynlig.
Det gjøres stort nummer av at grønland og antarktisk smelter. Sannheten er litt mer sammensatt. Det er faktisk bare 2% av antarktis som har blitt varmere (den Antarktiske halvøy), de resterende 98% har faktisk blitt kaldere de siste tiårene, men dette blir ikke like tungt publisert. Dette er også det motsatte av hva man burde forvente. Den har også lagt på seg is. Historien er mye det samme for interne deler av grønland.
Vel, nå er det ikke fullt så enkelt, og nå har man tenkt å belyse noen aspekter.
Klimasaken har både en vitenskapelig, og nokså tung politisk side. Skal kort diskutere noen politiske sider, men konsentrere meg mer om den vitenskapelige, der man har mest faglig tyngde å uttale seg med.
Den moderne teorien om menneskeskapt drivhuseffekt, har sitt utspring tilbake til 80-tallet, men tok for alvor av utover 90-tallet, med FNs IPCC komite, og kulminerte med Koyoto-avtalen som ble vedtatt i 1997.
Menneskeskapt drivhuseffekt ble fort en "god" politisk sak blant mange politikere i mange land, av forskjellige grunner. En stadig mer miljøbevisst befolkning i Europa ble en faktor. CO2 utslipp er tett knyttet opp mot økonomisk aktivitet, og evnen til å kontrollere andres CO2 utslipp dreier seg derfor om ennå et maktmiddel. Dette var dessuten lenge en gratis sak å fronte politisk, i og med at kostnadene for politikken lå mange år nedover i tid, mens man kunne begynne å legge til rette med CO2 avgifter og desslike, med en gang. Pisse-i-buksa osv..
Tyskland f.eks, har begynt å få litt kalde føtter i disse dager, da regningen har begynt å komme.
Streken i sanden ble satt til år 1990, og landene som er med skulle minske sine CO2 utslipp til en gitt % lavere enn de hadde da. For mange europeiske land var dette et beleilig tidspunkt, da flere faktorer, østblokkens fall bl.a, gjorde at CO2 intensiv industri og kraftproduksjon hadde blitt faset ut etter dette. Man hadde halvveis innført Kyoto allerede på et vis, av helt andre grunner. Men greit om andre må betale for samme. Europeiske land lider også av økonomisk og demografisk stagnasjon, noe som er veldig viktige grunner til at USA aldri kunne gå med på avtalen. I USA vokser både økonomien og folketallet sterkt, noe som gjør reduksjon av 1990 nivå total umulig. Man korrigerer nemlig ikke for økning i folketall, Kyoto kvoten er skrevet i sten. En interessant faktor er at USAs naboland, Canada, har noe av de samme faktorene, og har også økt sine CO2 utslipp mer enn USA har gjort siden Kyoto, uten at de har blitt til verdens stygge ulv av den grunn.
Men, så over til det vitenskapelige, der man føler seg mer hjemme.
Først, en forklaring av hva dette egentlig dreier seg om, da man ser at mange, også klimapolitikere og naturevernere (og til og med forskere) ikke egentlig forstår dette.
Uten drivhuseffekten ville livet på jorden være umulig som vi kjenner det, det ville være for kaldt her. Problemet er at man mener at menneskenes CO2 utslipp øker den naturlige drivhuseffekten i en slik grad at det blir skadelig.
Jorda er det vi kaller et åpent system, som utveksler energi med omgivelsene sine. Energi i form av lys kommer fra sola, noe av dette reflekteres mer eller mindre rett tilbake av reflekterende områder (skyer , is), mens noe absorberes av atmosfæren, jorda og havet. Alle ting som har en temperatur sender ut elektromagnetisk stråling (som lys er en del av). Lyset som sendes ut av bakke og vann har for lang bølgelengde til at vi kan se det, vi kaller det infrarødt lys. (Stå i nærheten av noe varmt, så "ser" du dette lyset med huden). Noen molekyler i atmosfæren kan absorbere disse bølgene, slik at de istedet for å forsvinne ut i rommet, blir sendt ut igjen i en tilfeldig retning, gjerne nedover mot bakken igjen. Molekyler som har disse egenskapene er gjerne litt kompliserte, satt sammen av tre eller flere atomer. Atomene bøyer og vibrerer om bindingene seg imellom, som gitarstrenger. Og akkurat som gitarstrenger, er det visse vibrasjoner som "passer" (i en gitar er det lyd som er greia, her er det elektromagnetisk stråling). Jo flere atomer, jo flere "strenger" som passer til gitte bølgelengder av lys. Således er de viktigste drivhusgassene, vanndamp, metan, CO2 g NOx gasser. Men merk, det er feil å si at drivhusgassene "fanger" varme, alt de bidrar med er å være en "brems" som forsinker varmen i å slippe ut i verdensrommet.
Vanndamp står for ~95% av drivhuseffekten. Allerede her dukker første tegn til alvorlige problemer med menneskets bidrag opp, i og med at vi har så og si ingen innvirkning på mengden vanndamp i atmosfæren, og vanndamp dominerer totalt.
3/4 av de gjenstående 5% bidrag til drivhuseffekten står CO2 for.
Mennesker bidrar med ~3% av CO2 mengden i atmosfæren, så her har vi totalt mennesklig bidrag på 0.28% (Om man tar med metan, N2O, CFC osv)
Det er videre ganske store usikkerheter mhp hvor store de naturlige bidragene i CO2 kretsløpet er (Nokså vanskelig å måle direkte). De største bidragene skjer i luft-planter-jord utvekslinger, samt luft-hav-dyphav. Vulkaner og tæring av silikatsteiner bidrar også litt, men mest over lange geologiske tidsperspektiv.
Her er neste snublesten. Med bare ~3% bidrag fra mennesker, vil selv små usikkerheter i de naturlige kildene/slukene, få mye større følger.
CO2 er en ganske "enkel" gass i drivhussammenheng, siden den ikke gjør så mye mer i atmosfæren når den først er der, bortsett fra å være den gassen nesten alt liv på planeten er fullstendig avhengige av (noe som gjør kommentarer om "miljøgiften CO2" ganske skremmende).
Så, saken er at når man skal modellere CO2s bidrag til drivhuseffekten, så er dette en ganske enkel affære, og CO2s bidrag er nesten brukt opp.
For man vet at en dobling av CO2 innholdet ikke vil bidra til en dobling av drivhuseffekten. For å illustrere, tenk deg at du har på et par solbriller som halverer mengden lys du ser. Om du tar på et likt par utenpå disse, så vil du bare oppleve at lyset blir senket til en fjerdedel. For dette andre paret kan bare blokkere halvparten av det lyset som er igjen fra det andre (1/2 + 1/4 = 3/4)
Og så videre. Og CO2 har lite mer å bidra med. For de med en matematisk bakgrunn, er bidraget logaritmisk. (For de uten matmatisk bakgrunn: øker bratt fra 0, så ganske snart langsommere, og deretter straks ekstremt langsomt (men alltid svakt økende))
Så hvordan kan en økning i CO2 innhold få slike katastrofale konsekvenser?
Vel, det er her vi flytter oss fra etablert viten og over i spekulasjoner.
Dette er det ikke målinger som forteller oss, men klimamodeller. Dette er enormt kompliserte datasimuleringer som blir brukt til å forsøke å beregne klimaet i fremtiden, gitt visse forutsetninger. Så med CO2s kjente, men begrensede, evne til å varme opp planeten, tyr man til det som kalles feedback effekter. Den enkleste feedbackeffekten er som følger: En liten temperaturstigning fører til en økning i mengden vanndamp i atmosfæren, som fører til en ytterligere temperaturstigning, osv..
Her støter vi på alvorlige problemer!
1: Vanndamp er også omfattet av logaritmisk avtagende effekt, noe klimamodellen ikke tar hensyn til ser det ut for.
2: Vanndamp er ikke enkel som CO2, for den forblir ikke vanndamp. Vanndamp blir til skyer (noen som bidrar til oppvarming, mens andre typer bidrar til nedkjøling). Og skyfysikk er et område der vi vet lite.
3: Vanndamp har en mye høyere omsetningsrate enn CO2 (den regner, kondenserer, fryser eller snør ut), så et vannmolekyl blir gjennomsnittelig i atmsfæren i bare ti dager, noe som gjør langvarige bidrag vanskelig (enn si modellering)
4: Feedbacksløyfer er notorisk ustabile og kaotiske, en mikroskopisk endring i inngangsparameterene kan få enorme og ikke-repeterbare virkninger. Oversettelse: Man kan få akkurat det resultatet man vil, uten å kunne si noe som helst fornuftig om gyldigheten.
Aerosoler, små partikler i luft (sot, vulkanaske, pollen, bakterier, soppsporer, saltkorn, støv, jord) antas å ha en viktig innflytelse på drivhuseffekten. Problemet er, man vet ikke engang fortegnet på deres bidrag. (Bidrar de til oppvarming eller nedkjøling, vi vet ganske enkelt ikke)
Samme problemet går igjen i mange av de faktorene som inngår i klimamodellene. Vår forståelse av disse prosessene er i mange tilfeller fra mangelfull til ikke-eksisterende. Skydannelse er et eksempel her, og dette vet vi har enorm innflytelse.
Her tok skrivekrampen over for fortellerlysten, så vi runder denne av her.
Det å skulle basere verdens fremtidige økonomiske framtid på uprøvde datamodeller, er en gambling med menneskeheten man ikke burde underta. Min vitenskaps og arbeidskarriere har bestått av modellering og simulering, så jeg kjenner problematikken. Klimamodellene er på mange områder i utakt med virkelige målinger. Sunn vitenskapelig praksis tilsier at om teorien er i konflikt med virkeligheten, er det teorien som er feil. Historien er desverre full av eksempler på at man har hatt for store problemer med å forkaste teorier man er blitt for glad i og har lagt for mye prestisje ned i. Mye tyder på at vi har et nytt slikt tilfelle ved denne korsvei.
Som første seriøse innlegg omkring klimaproblematikken, føler man at man bare såvidt har skrapet i fernissen. Alt som er tatt opp her kan ekspanders til flere egne innlegg. Og man har ikke engang tatt opp problematikken omkring konsensus-begrepet, forskningsfinansiering og føringer, den famøse hockeykøllen (vitenskapelig svindel mest sannsynlig, inkompetanse i beste fall), problemet med å rett og slett bestemme hva sem er jordens temperatur, havnivåstigning, orkaner, sykdommer, utrydning av dyrearter, publication bias, ikke-falsifiserbarhet (mynt-jeg vinner, krone-du taper), osv, osv. De får komme etter tur.
Noen andre observasjoner.
Det blir hevdet fra tid til annen, også fra forskere (som da enten er uhederlige eller inkompetente), at økt drivhuseffekt og oppvarming vil føre til mer og kraftigere stormer her på våre breddegrader. Til det er det bare å si, da må man forandre fysikkens lover.
Forklaringen er litt komplisert, men man prøver seg.
Vær er en manifestasjon av energiforskjeller fra sted til sted, og naturlovene tilsier at energi vil gå fra et sted med mye energi til et sted med lav (varmt til kaldt, høyt trykk til lavt).
Tenk på værvarslet der man har tegnet isobarene rundt lavtrykksområder. Om man ser at linjene ligger veldig tette, har vi en bratt "bakke", og da kraftige vinder i forbindelse med dette.
Men vil ikke mer varmeenergi i atmosfæren føre til mer energi tilgjengelig for kraftigere vær?
Nei, for det er alltid forskjellen i energi fra et sted til et annet som er drivende, og her er poenget.
Tropene er allerede så varme som de kan få blitt, og klimamodellene gir da også minimal oppvarming her. I henhold til fysikken og også modellene (vi er enige her), vil det meste av oppvarmingen måte skje mot polene. Men, da har vi jo minsket energiforskjellen i atmosfæren mellom tropene og polene, og "bakken" i nord/sør retning er mindre bratt. I en fullstendig "drivhusifisert" verden har vi samme temperaturer over alt, og i en slik verden vil vi knapt ha det vi kaller vær. Som praktisk eksempel kan vi ta Venus, der temperaturen nesten ikke varierer fra sted til sted, og der værvarslet lyder 450 grader, overskyet med sjanse for svovelsyreregn over alt på planeten, nå i morgen og i den overskuelige framtid. For et mer nærliggende eksempel, så er jo været vårt mest stabilt nettopp om sommeren, når det er varmest her.
Satelittmålinger, ballongsonder og bakkemålinger er ikke enige om temperaturutviklingen. Satelittene og ballongene sier det ikke har vært noen større oppvarming de siste tiårene, mens bakkemålingene sier det har det. Om dette er så, så er det i direkte strid med teoriene om drivhusoppvarming, siden det er i atmosfæren denne varmen blir holdt igjen. Denne skulle således varmes mer opp enn bakken. Antall meteorologiske målestasjoner har falt fra ~6000 til ~2000 de siste tiårene, så det er grunn til å tro at vedlikeholdet av disse ikke er helt på høyden. Videre vil dette hatt som konskekvens at vi ganske sikkert har fått en høyere andel målestasjoner i og nær byer. Det er kjent at byer skaper sitt eget mikroklima og er varmere enn omgivelsene, og at denne effekten øker når byene vokser. Man prøver å korrigere for dette, men her er det igjen en del gjettverk, og det er mange indikasjoner på at korreksjonen er for lav (mange tilfeller av divergerende temperaturutvikling i en by og en nærliggende landlig stasjon, selv etter korrigering). Så, hvor mye av den målte oppvarmingen de siste tiårene er reelt sett større og varmere byer? Hvem vet, men det er ikke usannsynlig.
Det gjøres stort nummer av at grønland og antarktisk smelter. Sannheten er litt mer sammensatt. Det er faktisk bare 2% av antarktis som har blitt varmere (den Antarktiske halvøy), de resterende 98% har faktisk blitt kaldere de siste tiårene, men dette blir ikke like tungt publisert. Dette er også det motsatte av hva man burde forvente. Den har også lagt på seg is. Historien er mye det samme for interne deler av grønland.
Tuesday, January 16, 2007
Stoltenbergs hevn
Foruroligende at det må en norsk blogger og en litt vassen forfatter til for å gjøre jobben de politiske journalistene og redaktørene her i landet burde gjøre.
For som Vetle Lid Larsen sier i Dagbladet:
VALLA ER IKKE LENGER bare et problem for Stoltenberg og Stoltenbergs troverdighet og autoritet. Hun er et problem for hele partiet. Det er bare to år igjen til et skjebnevalg i norsk politikk. Jens Stoltenberg vet, Arbeiderpartiets sentralstyre vet, ja, alle vet - unntagen norske politiske kommentatorer - de vet ingenting, for de er mer opptatt av at Per Sandberg har tatt seg en akevitt - at Stoltenberg aldri blir gjenvalgt i 2009 med Valla på nakken. Jens Stoltenberg er i klemma.
Jeg tror, at om, gud forby, Stoltenberg blir gjenvalgt i 2009, så kommer vi til å møte statsråd Yssen, som en takk for godt utført arbeide.
Jeg lurer også litt på, at det at flertallet av disse redaktørene og journalistene har partiboka i hånden, eller i det minste i garderobeskapet, kan ha noe med den kollektive angrepet av grå stær å gjøre.
Uvesentlig kommentar:
Vetle Lid Larsen er for meg mest fyren som kom fram med (forrige) århundres sjekkereplikk med boka Anti-Sex, og beklagelsen over at han var så lei sex på grunn av all sexfokuseringen i samfunnet.
Tror dere han vasset i mus opp til ørene etter dette eller.. ;-)
For som Vetle Lid Larsen sier i Dagbladet:
VALLA ER IKKE LENGER bare et problem for Stoltenberg og Stoltenbergs troverdighet og autoritet. Hun er et problem for hele partiet. Det er bare to år igjen til et skjebnevalg i norsk politikk. Jens Stoltenberg vet, Arbeiderpartiets sentralstyre vet, ja, alle vet - unntagen norske politiske kommentatorer - de vet ingenting, for de er mer opptatt av at Per Sandberg har tatt seg en akevitt - at Stoltenberg aldri blir gjenvalgt i 2009 med Valla på nakken. Jens Stoltenberg er i klemma.
Jeg tror, at om, gud forby, Stoltenberg blir gjenvalgt i 2009, så kommer vi til å møte statsråd Yssen, som en takk for godt utført arbeide.
Jeg lurer også litt på, at det at flertallet av disse redaktørene og journalistene har partiboka i hånden, eller i det minste i garderobeskapet, kan ha noe med den kollektive angrepet av grå stær å gjøre.
Uvesentlig kommentar:
Vetle Lid Larsen er for meg mest fyren som kom fram med (forrige) århundres sjekkereplikk med boka Anti-Sex, og beklagelsen over at han var så lei sex på grunn av all sexfokuseringen i samfunnet.
Tror dere han vasset i mus opp til ørene etter dette eller.. ;-)
SV ikke til salgs
Kristin Halvorsen benekter at SV lar seg kjøpe av Fellesforbundet selv om hun får 200.000 kroner fra forbundet.
Tror jeg på. Fellesforbundet organiserer vel folk i den ekle private sektoren.
Venter nok på Kommuneforbundet..
Kristin Halvorsen benekter at SV lar seg kjøpe av Fellesforbundet selv om hun får 200.000 kroner fra forbundet.
Tror jeg på. Fellesforbundet organiserer vel folk i den ekle private sektoren.
Venter nok på Kommuneforbundet..
Sunday, January 14, 2007
Synd å si det, virkelig synd, men FrP er faktisk det eneste politiske partiet i norge som har noe i nærheten av en fornuftig miljøpolitikk mhp på klimadebatten.
Frp-budsjettet er en klimagrøsser
La oss gå i gjennom skrekkfilmen, fra Lei av å bli sett på som klimamonster
Jeg er svært interessert, følger diskusjonen og grubler mye. Det er mange meninger. Jeg lytter også til ekspertene som er bannlyst av FNs klimapanel, de som ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapt. Det er nemlig mange paradokser. Historisk har verdens klima gått i sykluser med istider og høye temperaturer. I vinter får vi et voldsomt fokus fordi det er mildt, men i fjor var det kaldt og så mye snø at vi opplevet det komplette kaos. Men jeg ser også øystater som er bekymret for havnivået, jeg ser også at isbreen smelter.
Jensen er interesser, grubler og innser at det er mange meninger. Dette skulle være en dårlig egenskap?
FNs klimapanel er en politisk organisasjon, og flere forskere har trukket seg fra den da konklusjonene ble vridd bort fra det de mente det var vitenskapelig grunnlag for.
Og Jensen har også funnet ut at 'manns minne' er typisk 1-2 år.
Øyboere er bekymret for havnivået, så la oss se litt på akkurat det.
Havnivået har steget omtrent 2mm i året fra lenge før den industrielle revolusjon. Dette har sannsynligvis å gjøre med bevegelser i havbunnen. Hvilken effekt temperaturendringer har på havnivået over korte intervaller er faktisk et usikkert område. Stigningen i havnivået gikk faktisk ned i perioden 1920-1940, da temperaturen steg kraftig. Dette hadde sannsynligvis sammenheng med økt snødeponering i polare strøk. Med økt temperatur og økt fuktighet kunne det snø på steder som før hadde vært for kalde og tørre.
'The poster child' for havnivåstigningskatastrofen, Tuvalu, lider av det lille problemet at havnivået ikke stiger der.
Videre sier Jensen at vi ikke kan forlange at folk skal snu opp ned på livene sine (gå tilbake til steinalderen), og at vi må la teknologien hjelpe oss. Fullstendig korrekt også.
Videre: Enhver forskning krever debatt
Dette er en av de mest bekymringsfulle trekkene ved dagens klimadebatt, nemlig ideen om at deabatt kan kveles med refereanse til 'konsensus'. Egentlig skremmende å høre forskere hevde dette som argument. Forskning er ikke demokrati, konsenus har ingen plass i forskningen, konsenus er et politisk begrep.
The Oregon petition er underskrevet av mre enn 17.000 forskere og ber USA avvise Kyoto, da bevisene på menneskeskapt miljøpåvirkning ikke finnes.
Undersøkelser av publikasjoner, og til og med meningsmålinger blant klimaforskere, viser ingen konsensus.
Alt i alt, er det bare Jensen som faktisk ser ut til ha egne tanker her.
For husk: Dagens temperaturøkning er ikke unormal i jordas historie, verken på kort eller lang sikt. Og siden starten på vår temperaturhistore med termometer sammenfaller med utgangen av den lille istiden, burde man ikke bli overrasket av at temperaturen har steget.
Frp-budsjettet er en klimagrøsser
La oss gå i gjennom skrekkfilmen, fra Lei av å bli sett på som klimamonster
Jeg er svært interessert, følger diskusjonen og grubler mye. Det er mange meninger. Jeg lytter også til ekspertene som er bannlyst av FNs klimapanel, de som ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapt. Det er nemlig mange paradokser. Historisk har verdens klima gått i sykluser med istider og høye temperaturer. I vinter får vi et voldsomt fokus fordi det er mildt, men i fjor var det kaldt og så mye snø at vi opplevet det komplette kaos. Men jeg ser også øystater som er bekymret for havnivået, jeg ser også at isbreen smelter.
Jensen er interesser, grubler og innser at det er mange meninger. Dette skulle være en dårlig egenskap?
FNs klimapanel er en politisk organisasjon, og flere forskere har trukket seg fra den da konklusjonene ble vridd bort fra det de mente det var vitenskapelig grunnlag for.
Og Jensen har også funnet ut at 'manns minne' er typisk 1-2 år.
Øyboere er bekymret for havnivået, så la oss se litt på akkurat det.
Havnivået har steget omtrent 2mm i året fra lenge før den industrielle revolusjon. Dette har sannsynligvis å gjøre med bevegelser i havbunnen. Hvilken effekt temperaturendringer har på havnivået over korte intervaller er faktisk et usikkert område. Stigningen i havnivået gikk faktisk ned i perioden 1920-1940, da temperaturen steg kraftig. Dette hadde sannsynligvis sammenheng med økt snødeponering i polare strøk. Med økt temperatur og økt fuktighet kunne det snø på steder som før hadde vært for kalde og tørre.
'The poster child' for havnivåstigningskatastrofen, Tuvalu, lider av det lille problemet at havnivået ikke stiger der.
Videre sier Jensen at vi ikke kan forlange at folk skal snu opp ned på livene sine (gå tilbake til steinalderen), og at vi må la teknologien hjelpe oss. Fullstendig korrekt også.
Videre: Enhver forskning krever debatt
Dette er en av de mest bekymringsfulle trekkene ved dagens klimadebatt, nemlig ideen om at deabatt kan kveles med refereanse til 'konsensus'. Egentlig skremmende å høre forskere hevde dette som argument. Forskning er ikke demokrati, konsenus har ingen plass i forskningen, konsenus er et politisk begrep.
The Oregon petition er underskrevet av mre enn 17.000 forskere og ber USA avvise Kyoto, da bevisene på menneskeskapt miljøpåvirkning ikke finnes.
Undersøkelser av publikasjoner, og til og med meningsmålinger blant klimaforskere, viser ingen konsensus.
Alt i alt, er det bare Jensen som faktisk ser ut til ha egne tanker her.
For husk: Dagens temperaturøkning er ikke unormal i jordas historie, verken på kort eller lang sikt. Og siden starten på vår temperaturhistore med termometer sammenfaller med utgangen av den lille istiden, burde man ikke bli overrasket av at temperaturen har steget.
Spekulasjonene om hva som stod i Gerd Liv Vallas hånd på Skavlan, fikk
sin oppklaring.
I Gerd-Liv Vallas hånd stod det «Kvinnelig LO-leder» og «Medarbeidersamtaler i dag» da hun deltok på Først og Sist fredag kveld.
Trenger hun notater for å huske hvilket kjønn hun tilhører?
sin oppklaring.
I Gerd-Liv Vallas hånd stod det «Kvinnelig LO-leder» og «Medarbeidersamtaler i dag» da hun deltok på Først og Sist fredag kveld.
Trenger hun notater for å huske hvilket kjønn hun tilhører?
Friday, January 12, 2007
Druknende isbjørner
Noen som husker oppslaget i Time om at vi skulle være "very worried" på grunn av klimaendringene?
Vel, få er klar over at visjonære advarte mot en kommende klimakatastrofe allerede i 1975. Bevisene var overveldende, virkningene på matproduksjonen kom til å bli katastrofale, vekstsesongen hadde allerede forandret seg to uker siden 1950 i England, 148 tornadoer herjet USA i April alene og drepte 300 mennesker. Temperaturen hadde endret seg en halv grad mellom 1945 og 1968. Det skjedde en dramatisk endring i snødekket over nordlige amerika mellom vinteren 71-72. Et overveldende flertall av vitenskapsfolk advarte allerede da mot manglende reaksjon fra politisk hold, for å kunne innføre tiltak mot den globale nedkjølingen og unngå en ny istid..
Newsweek, 28 April, 1975
Spesielt interessant er betraktningen omkring vekstsesong. Ettersom jeg forstår ut i fra katastrofeoppslag i media om denslags, skulle vi nå være omtrent tilbake på 1950-talls nivå.
Vel, få er klar over at visjonære advarte mot en kommende klimakatastrofe allerede i 1975. Bevisene var overveldende, virkningene på matproduksjonen kom til å bli katastrofale, vekstsesongen hadde allerede forandret seg to uker siden 1950 i England, 148 tornadoer herjet USA i April alene og drepte 300 mennesker. Temperaturen hadde endret seg en halv grad mellom 1945 og 1968. Det skjedde en dramatisk endring i snødekket over nordlige amerika mellom vinteren 71-72. Et overveldende flertall av vitenskapsfolk advarte allerede da mot manglende reaksjon fra politisk hold, for å kunne innføre tiltak mot den globale nedkjølingen og unngå en ny istid..
Newsweek, 28 April, 1975
Spesielt interessant er betraktningen omkring vekstsesong. Ettersom jeg forstår ut i fra katastrofeoppslag i media om denslags, skulle vi nå være omtrent tilbake på 1950-talls nivå.
DVD krigen er over
Kampen om det fremtidige høyoppløselige DVD formatet er over, HD-DVD har vunnet og Blu-Ray har tapt, de vet det bare ikke ennå.
Pornobransjen har nemlig valgt HD-DVD formatet.
Game over!
Adult Film Industry Chooses HD-DVD
Pornobransjen har nemlig valgt HD-DVD formatet.
Game over!
Adult Film Industry Chooses HD-DVD
Subscribe to:
Posts (Atom)