Hvorfor finnes det klimaskeptikere?

Akkurat dette spørsmålet er det vel mange som lurer på, eller mer spesifikt, hvordan kan det finnes klimaskeptikere. Det er jo vitenskapelig konsensus, og saken er jo klar!
Vel, nå er det ikke fullt så enkelt, og nå har man tenkt å belyse noen aspekter.

Klimasaken har både en vitenskapelig, og nokså tung politisk side. Skal kort diskutere noen politiske sider, men konsentrere meg mer om den vitenskapelige, der man har mest faglig tyngde å uttale seg med.

Den moderne teorien om menneskeskapt drivhuseffekt, har sitt utspring tilbake til 80-tallet, men tok for alvor av utover 90-tallet, med FNs IPCC komite, og kulminerte med Koyoto-avtalen som ble vedtatt i 1997.

Menneskeskapt drivhuseffekt ble fort en "god" politisk sak blant mange politikere i mange land, av forskjellige grunner. En stadig mer miljøbevisst befolkning i Europa ble en faktor. CO2 utslipp er tett knyttet opp mot økonomisk aktivitet, og evnen til å kontrollere andres CO2 utslipp dreier seg derfor om ennå et maktmiddel. Dette var dessuten lenge en gratis sak å fronte politisk, i og med at kostnadene for politikken lå mange år nedover i tid, mens man kunne begynne å legge til rette med CO2 avgifter og desslike, med en gang. Pisse-i-buksa osv..
Tyskland f.eks, har begynt å få litt kalde føtter i disse dager, da regningen har begynt å komme.

Streken i sanden ble satt til år 1990, og landene som er med skulle minske sine CO2 utslipp til en gitt % lavere enn de hadde da. For mange europeiske land var dette et beleilig tidspunkt, da flere faktorer, østblokkens fall bl.a, gjorde at CO2 intensiv industri og kraftproduksjon hadde blitt faset ut etter dette. Man hadde halvveis innført Kyoto allerede på et vis, av helt andre grunner. Men greit om andre må betale for samme. Europeiske land lider også av økonomisk og demografisk stagnasjon, noe som er veldig viktige grunner til at USA aldri kunne gå med på avtalen. I USA vokser både økonomien og folketallet sterkt, noe som gjør reduksjon av 1990 nivå total umulig. Man korrigerer nemlig ikke for økning i folketall, Kyoto kvoten er skrevet i sten. En interessant faktor er at USAs naboland, Canada, har noe av de samme faktorene, og har også økt sine CO2 utslipp mer enn USA har gjort siden Kyoto, uten at de har blitt til verdens stygge ulv av den grunn.

Men, så over til det vitenskapelige, der man føler seg mer hjemme.
Først, en forklaring av hva dette egentlig dreier seg om, da man ser at mange, også klimapolitikere og naturevernere (og til og med forskere) ikke egentlig forstår dette.

Uten drivhuseffekten ville livet på jorden være umulig som vi kjenner det, det ville være for kaldt her. Problemet er at man mener at menneskenes CO2 utslipp øker den naturlige drivhuseffekten i en slik grad at det blir skadelig.

Jorda er det vi kaller et åpent system, som utveksler energi med omgivelsene sine. Energi i form av lys kommer fra sola, noe av dette reflekteres mer eller mindre rett tilbake av reflekterende områder (skyer , is), mens noe absorberes av atmosfæren, jorda og havet. Alle ting som har en temperatur sender ut elektromagnetisk stråling (som lys er en del av). Lyset som sendes ut av bakke og vann har for lang bølgelengde til at vi kan se det, vi kaller det infrarødt lys. (Stå i nærheten av noe varmt, så "ser" du dette lyset med huden). Noen molekyler i atmosfæren kan absorbere disse bølgene, slik at de istedet for å forsvinne ut i rommet, blir sendt ut igjen i en tilfeldig retning, gjerne nedover mot bakken igjen. Molekyler som har disse egenskapene er gjerne litt kompliserte, satt sammen av tre eller flere atomer. Atomene bøyer og vibrerer om bindingene seg imellom, som gitarstrenger. Og akkurat som gitarstrenger, er det visse vibrasjoner som "passer" (i en gitar er det lyd som er greia, her er det elektromagnetisk stråling). Jo flere atomer, jo flere "strenger" som passer til gitte bølgelengder av lys. Således er de viktigste drivhusgassene, vanndamp, metan, CO2 g NOx gasser. Men merk, det er feil å si at drivhusgassene "fanger" varme, alt de bidrar med er å være en "brems" som forsinker varmen i å slippe ut i verdensrommet.

Vanndamp står for ~95% av drivhuseffekten. Allerede her dukker første tegn til alvorlige problemer med menneskets bidrag opp, i og med at vi har så og si ingen innvirkning på mengden vanndamp i atmosfæren, og vanndamp dominerer totalt.

3/4 av de gjenstående 5% bidrag til drivhuseffekten står CO2 for.
Mennesker bidrar med ~3% av CO2 mengden i atmosfæren, så her har vi totalt mennesklig bidrag på 0.28% (Om man tar med metan, N2O, CFC osv)
Det er videre ganske store usikkerheter mhp hvor store de naturlige bidragene i CO2 kretsløpet er (Nokså vanskelig å måle direkte). De største bidragene skjer i luft-planter-jord utvekslinger, samt luft-hav-dyphav. Vulkaner og tæring av silikatsteiner bidrar også litt, men mest over lange geologiske tidsperspektiv.
Her er neste snublesten. Med bare ~3% bidrag fra mennesker, vil selv små usikkerheter i de naturlige kildene/slukene, få mye større følger.

CO2 er en ganske "enkel" gass i drivhussammenheng, siden den ikke gjør så mye mer i atmosfæren når den først er der, bortsett fra å være den gassen nesten alt liv på planeten er fullstendig avhengige av (noe som gjør kommentarer om "miljøgiften CO2" ganske skremmende).
Så, saken er at når man skal modellere CO2s bidrag til drivhuseffekten, så er dette en ganske enkel affære, og CO2s bidrag er nesten brukt opp.
For man vet at en dobling av CO2 innholdet ikke vil bidra til en dobling av drivhuseffekten. For å illustrere, tenk deg at du har på et par solbriller som halverer mengden lys du ser. Om du tar på et likt par utenpå disse, så vil du bare oppleve at lyset blir senket til en fjerdedel. For dette andre paret kan bare blokkere halvparten av det lyset som er igjen fra det andre (1/2 + 1/4 = 3/4)
Og så videre. Og CO2 har lite mer å bidra med. For de med en matematisk bakgrunn, er bidraget logaritmisk. (For de uten matmatisk bakgrunn: øker bratt fra 0, så ganske snart langsommere, og deretter straks ekstremt langsomt (men alltid svakt økende))

Så hvordan kan en økning i CO2 innhold få slike katastrofale konsekvenser?
Vel, det er her vi flytter oss fra etablert viten og over i spekulasjoner.
Dette er det ikke målinger som forteller oss, men klimamodeller. Dette er enormt kompliserte datasimuleringer som blir brukt til å forsøke å beregne klimaet i fremtiden, gitt visse forutsetninger. Så med CO2s kjente, men begrensede, evne til å varme opp planeten, tyr man til det som kalles feedback effekter. Den enkleste feedbackeffekten er som følger: En liten temperaturstigning fører til en økning i mengden vanndamp i atmosfæren, som fører til en ytterligere temperaturstigning, osv..
Her støter vi på alvorlige problemer!
1: Vanndamp er også omfattet av logaritmisk avtagende effekt, noe klimamodellen ikke tar hensyn til ser det ut for.
2: Vanndamp er ikke enkel som CO2, for den forblir ikke vanndamp. Vanndamp blir til skyer (noen som bidrar til oppvarming, mens andre typer bidrar til nedkjøling). Og skyfysikk er et område der vi vet lite.
3: Vanndamp har en mye høyere omsetningsrate enn CO2 (den regner, kondenserer, fryser eller snør ut), så et vannmolekyl blir gjennomsnittelig i atmsfæren i bare ti dager, noe som gjør langvarige bidrag vanskelig (enn si modellering)
4: Feedbacksløyfer er notorisk ustabile og kaotiske, en mikroskopisk endring i inngangsparameterene kan få enorme og ikke-repeterbare virkninger. Oversettelse: Man kan få akkurat det resultatet man vil, uten å kunne si noe som helst fornuftig om gyldigheten.

Aerosoler, små partikler i luft (sot, vulkanaske, pollen, bakterier, soppsporer, saltkorn, støv, jord) antas å ha en viktig innflytelse på drivhuseffekten. Problemet er, man vet ikke engang fortegnet på deres bidrag. (Bidrar de til oppvarming eller nedkjøling, vi vet ganske enkelt ikke)

Samme problemet går igjen i mange av de faktorene som inngår i klimamodellene. Vår forståelse av disse prosessene er i mange tilfeller fra mangelfull til ikke-eksisterende. Skydannelse er et eksempel her, og dette vet vi har enorm innflytelse.

Her tok skrivekrampen over for fortellerlysten, så vi runder denne av her.

Det å skulle basere verdens fremtidige økonomiske framtid på uprøvde datamodeller, er en gambling med menneskeheten man ikke burde underta. Min vitenskaps og arbeidskarriere har bestått av modellering og simulering, så jeg kjenner problematikken. Klimamodellene er på mange områder i utakt med virkelige målinger. Sunn vitenskapelig praksis tilsier at om teorien er i konflikt med virkeligheten, er det teorien som er feil. Historien er desverre full av eksempler på at man har hatt for store problemer med å forkaste teorier man er blitt for glad i og har lagt for mye prestisje ned i. Mye tyder på at vi har et nytt slikt tilfelle ved denne korsvei.

Som første seriøse innlegg omkring klimaproblematikken, føler man at man bare såvidt har skrapet i fernissen. Alt som er tatt opp her kan ekspanders til flere egne innlegg. Og man har ikke engang tatt opp problematikken omkring konsensus-begrepet, forskningsfinansiering og føringer, den famøse hockeykøllen (vitenskapelig svindel mest sannsynlig, inkompetanse i beste fall), problemet med å rett og slett bestemme hva sem er jordens temperatur, havnivåstigning, orkaner, sykdommer, utrydning av dyrearter, publication bias, ikke-falsifiserbarhet (mynt-jeg vinner, krone-du taper), osv, osv. De får komme etter tur.


Noen andre observasjoner.
Det blir hevdet fra tid til annen, også fra forskere (som da enten er uhederlige eller inkompetente), at økt drivhuseffekt og oppvarming vil føre til mer og kraftigere stormer her på våre breddegrader. Til det er det bare å si, da må man forandre fysikkens lover.
Forklaringen er litt komplisert, men man prøver seg.
Vær er en manifestasjon av energiforskjeller fra sted til sted, og naturlovene tilsier at energi vil gå fra et sted med mye energi til et sted med lav (varmt til kaldt, høyt trykk til lavt).
Tenk på værvarslet der man har tegnet isobarene rundt lavtrykksområder. Om man ser at linjene ligger veldig tette, har vi en bratt "bakke", og da kraftige vinder i forbindelse med dette.

Men vil ikke mer varmeenergi i atmosfæren føre til mer energi tilgjengelig for kraftigere vær?
Nei, for det er alltid forskjellen i energi fra et sted til et annet som er drivende, og her er poenget.
Tropene er allerede så varme som de kan få blitt, og klimamodellene gir da også minimal oppvarming her. I henhold til fysikken og også modellene (vi er enige her), vil det meste av oppvarmingen måte skje mot polene. Men, da har vi jo minsket energiforskjellen i atmosfæren mellom tropene og polene, og "bakken" i nord/sør retning er mindre bratt. I en fullstendig "drivhusifisert" verden har vi samme temperaturer over alt, og i en slik verden vil vi knapt ha det vi kaller vær. Som praktisk eksempel kan vi ta Venus, der temperaturen nesten ikke varierer fra sted til sted, og der værvarslet lyder 450 grader, overskyet med sjanse for svovelsyreregn over alt på planeten, nå i morgen og i den overskuelige framtid. For et mer nærliggende eksempel, så er jo været vårt mest stabilt nettopp om sommeren, når det er varmest her.

Satelittmålinger, ballongsonder og bakkemålinger er ikke enige om temperaturutviklingen. Satelittene og ballongene sier det ikke har vært noen større oppvarming de siste tiårene, mens bakkemålingene sier det har det. Om dette er så, så er det i direkte strid med teoriene om drivhusoppvarming, siden det er i atmosfæren denne varmen blir holdt igjen. Denne skulle således varmes mer opp enn bakken. Antall meteorologiske målestasjoner har falt fra ~6000 til ~2000 de siste tiårene, så det er grunn til å tro at vedlikeholdet av disse ikke er helt på høyden. Videre vil dette hatt som konskekvens at vi ganske sikkert har fått en høyere andel målestasjoner i og nær byer. Det er kjent at byer skaper sitt eget mikroklima og er varmere enn omgivelsene, og at denne effekten øker når byene vokser. Man prøver å korrigere for dette, men her er det igjen en del gjettverk, og det er mange indikasjoner på at korreksjonen er for lav (mange tilfeller av divergerende temperaturutvikling i en by og en nærliggende landlig stasjon, selv etter korrigering). Så, hvor mye av den målte oppvarmingen de siste tiårene er reelt sett større og varmere byer? Hvem vet, men det er ikke usannsynlig.

Det gjøres stort nummer av at grønland og antarktisk smelter. Sannheten er litt mer sammensatt. Det er faktisk bare 2% av antarktis som har blitt varmere (den Antarktiske halvøy), de resterende 98% har faktisk blitt kaldere de siste tiårene, men dette blir ikke like tungt publisert. Dette er også det motsatte av hva man burde forvente. Den har også lagt på seg is. Historien er mye det samme for interne deler av grønland.